Universell utforming i ferdselsårer — hva som må kartlegges
Universell utforming krever oversikt. Slik kartlegger kommunen tilgjengelighet i gangveger, fortau og uteområder på en måte som lar seg bruke i planarbeid.
Hver matrikkel farges etter prosjektets aktuelle status, så prosjektleder, byggeleder og anleggsleder ser fremdrift uten å åpne et regneark:
Pin-ikonene er kartlagte registreringer — f.eks. målepunkter, skader, foto, ledningskryss, kabelpåvisning og varslede arbeider. Klikk åpner dokumentasjon, bilder og historikk for matrikkelen.
Prøv den interaktive demoenKrav til universell utforming følger av likestillings- og diskrimineringsloven og pbl. § 29-3. Men kravet betyr lite uten en konkret oversikt over hvor barrierene faktisk er.
Hva som skal vurderes
- Stigning og helning på gangveger og ramper
- Bredde og fri høyde
- Underlag og fastheten på dekket
- Hvileplasser med benk
- Belysning
- Visuell og taktil ledelinje
- Hindringer som skilt, stolper, bommer
Hvorfor det krever kartlegging i felt
Tegningene viser intensjonen. Virkeligheten viser hva som ble bygget — og hvordan det har blitt etter år med vedlikehold. Avviket er ofte stort.
Strukturert registrering
For hver lenke i fortaus- eller stinettet: registrer faktisk bredde, helning, dekke og hindringer. For hvert kryss: registrer taktil merking og siktforhold. Kartlegg hver hvileplass med benk og adkomst.
Bruk i planarbeid
- Reguleringsplaner kan hensynta eksisterende svakheter
- Driftsavdelingen kan prioritere utbedringer der behovet er størst
- Innbyggere kan finne rutene som fungerer for dem
Et felles kartlag
Når dataene ligger i et felles kart blir tilgjengelighet en konkret egenskap ved infrastrukturen, ikke en abstrakt målsetting.