Bak et hvilket som helst godt kommunalt kart ligger en stabel av datakilder. Forstår du stabelen, forstår du både muligheter og begrensninger.

Det nasjonale grunnlaget

Kartverket: topografi, ortofoto, høydedata, navn
Matrikkelen: eiendomsgrenser, bygninger, adresser
NVE: flom- og skredkart
Miljødirektoratet: verneområder, naturtyper
Riksantikvaren: automatisk fredete kulturminner

Det kommunale påbygget

Reguleringsplaner og kommuneplan
Lokale registre over trær, lekeplasser, stier
Driftsdata: vedlikehold, slitasje, hendelser
Lokal medvirkning og innbyggerinnspill

Hvor det knirker

Matrikkelen har feil og etterslep
Kommunale registre overlapper og motsier seg selv
Ulike systemer bruker ulike koordinatsystemer
Endringer i nasjonale kilder forplanter seg sent til kommunen

Hva en moderne kartløsning gjør

Den henter offisielle data direkte fra kilden i stedet for å holde egen kopi. Slik blir kartet alltid oppdatert, og kommunens jobb er å tilføre den lokale kunnskapen som mangler nasjonalt.

Konsekvensen for arbeidsflyt

Når matrikkelen oppdateres med en ny grenseendring, ser saksbehandleren det umiddelbart. Når en lokal sti registreres, blir den synlig for kommunen — uten at noen må eksportere og importere noe.