DNT, jeger- og fiskerforeningen, idrettslag og bygdelag står bak en stor andel av Norges turstier. Mye av kunnskapen om disse stiene er taus — den lever i hodene til de som kjører ryddesag på dugnad om våren.

Hvorfor det er et problem

Når den taus kunnskap forsvinner, mister både kommunen og neste generasjon dugnadsfolk oversikten. Stier gror igjen, vedlikeholdsansvar blir uklart, og verdifulle ferdselslinjer kan bli regulert bort i stillhet.

Hva som bør kartfestes

Stiens trasé
Hvem som har vedlikeholdsansvar
Når den ble ryddet sist
Tilstand på bruer, klopper og merking
Eventuelle grunneieravtaler

Lavterskel for frivillige

Frivilligheten bidrar hvis terskelen er lav. Et enkelt mobilverktøy der dugnadsleder kan tegne ny stitrasé eller markere "her trengs ny klopp" gjør hele forskjellen.

Hva kommunen får igjen

Bedre grunnlag for arealplanlegging
Konkret oversikt over hva tilskuddene faktisk går til
Levende dokumentasjon ved generasjonsskifter
Argumenter overfor utbyggere som ønsker å regulere

Tillitsbasert samspill

Frivillige er ikke ansatte — de bidrar fordi de bryr seg. Et godt verktøy respekterer den dynamikken: åpent, forståelig og uten unødig byråkrati.